Hosle Gård har lang historie med hest. Tilbake i tid var Hosle en skyss stasjon, med plikt om å holde en hest for kongen i tilfelle krig.

Hosle, gårdsnr. 21 i østre Bærum, Griniveien 400–406. I 1398 og senere skrevet Hasla, Hasle og Horsle, trolig av treslaget hassel og elvenavnet Hasla (Øverlandselva). Gården hørte rundt 1400 til Laurentiuskirken i Oslo. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en dragon.

Gården ble i 1726 delt i Vestre og Østre Hosle. Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 til bruksnr. 1, Søndre Hosle og bruks.nr. 5, Vestre Hosle. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.

Den gamle kirkeveien fra Sørkedalen og Fossum/Nordbygda gikk mellom Lønnås og Toppås, videre forbi Hosle Senter og Hosle barneskole, gjennom Hoslegårdene, og endelig Hoslegata, opprinnelig Hoslegutua, frem til Haslum kirke. En bevaringsverdig del av veien forsvant med utparselleringen av Hoslemarka og byggingen av Lønnås bo- og behandlingssenter.

Sauejordet er et av mange områdenavn under Hoslegårdene. De opprinnelige delnavnene på området er Rønningen (rydningen), Myrene og Langsmed. Bruken av Sauejordet viser at dyrebeiting og allmenn ferdsel kan gå godt sammen. Sauejordet grenser til friarealet Stubberud skogpark.
Vestre Hosle

I 1826 ble Vestre Hosle matrikulert med 400 dekar innmark, 4 hester, 20 storfe og 20 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939, bruksnr. 5, oppført med 185 dekar dyrket jord og 108 dekar skog og annen utmark, 20 frukttrær og 6 bærbusker, 3 hester, 24 storfe, 2 griser, 20 høns og 22 sølvrever.
Søndre Hosle

Bruksnr. 1, ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 411 dekar dyrket jord og 80 dekar skog, 46 frukttrær, 27 bærbusker, 6 hester, 72 storfe, 180 høns, 20 griser, 6 gjess og en mengde redskaper.
Østre Hosle

Bruksnr. 12, hadde etter delingen i 1726 mange eiere. Etter den annen verdenskrig ble det meste av jordveien solgt stykkevis til Bærum kommune, et mindre område ved husene er beholdt. Det meste av Østre Hosle, Hoslemarka, er fra tidlig i 1960-årene utparsellert til boliger, skoler, Hosle senter, m.m. I 1826 ble gården oppført med 260 dekar, 3 hester, 12 storfe og 12 sauer. Tallene var i 1939 231 dekar dyrket jord og 284 dekar skog, 56 frukttrær og 13 bærbusker, 8 hester, 18 storfe, 50 høns og 23 sølvrever.
Plasser og bruk under Hoslegårdene

Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.

På Furu, bruksnr. 6 (Furuveien 14), var det et stort hønseri som brant ned under den annen verdenskrig. Deler av eiendommen ble senere tatt i bruk til småindustri, senere bussgarasjer. Furu smie & Sveiseverksted (Gamle Ringeriksvei 73) er fortsatt i drift.

Kalkovnen til Vestre Hosle lå ved plassen Ommen, i dag nær enden av Revesporet. Gården leverte 80 tonn kalk til Akershus festning i 1602 og hele 144 tonn i 1661. Østre Hosle hadde kalkovn ved Omsbakken ved den gamle kirkeveien fra Sørkedalen til Haslum kirke.

Hoslehøyden (Hoslegata 1) er feilaktig ofte kalt Haslumhøyden; på kart fra 1850 kalt Korsveien.

Skottebråten, bruksnr. 2, ble i 1840 solgt til Øverland. Landbrukets Emballageforretning og Gartnernes Felleskjøp (LOG) kjøpte en del av eiendommen nord for Griniveien i 1964. LOG flyttet sin virksomhet til Økern i 1990-årene.

Jonstykket, bruks.nr. 3, ble i 1840 fraskilt Vestre Hosle; i 1939 oppført med 14 dekar dyrket jord og 4 griser. Eiendommen ble rundt 1960 solgt til Bærum kommune, som her oppførte Haslum krematorium. Kommunen overtok også naboeiendommen, der Haslum menighetshus er oppført.

Plassen Gran ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord og 60 dekar skog.

Hosletoppen ble i 1939 oppført med med 28 dekar dyrket jord og 3 dekar «annet», samt 19 høns og 1 høyvogn. Hosletoppen ungdomsskole er oppført på deler av eiendommene Hosletoppen, bruksnr. 4, og Bråten, bruksnr. 8. Griniveien, anlagt rundt 1890, delte eiendommene Bråten og Nordli.

Nordli, bruksnr. 15, Griniveien 255, ble utskilt som eget bruk i 1862. I 1939 ble gården oppført med 71 dekar dyrket jord, 42 dekar skog og 2 dekar «annet», 1 hest, 8 storfe og 15 kaniner. Under den annen verdenskrig ble Nordli rekvirert av tyskerne på Grini. Grinifangene bygde vei mellom Grini og Nordli, med bro over Østernbekken, samt to store siloer på gården.

Eiendommen Fredheim, bruksnr. 16, ble fraskilt Nordli i 1890. Fossum avholdslag innviet forsamlingslokale her i 1905. Laget hadde i 1905 135 medlemmer. Fredheim ble brukt til juletrefester for Fossum idrettsforening samt Haug og Fossum skoler

Toppås, bruksnr. 7 og 13, Fredheimlia 51, ble utskilt som eget bruk i 1832. Registrert i 1939 med 29 dekar dyrket jord og 16 dekar skog, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 9 høns.

Lønnås, bruksnr. 14, Fredheimlia 61, ble utskilt som eget bruk i 1819. Ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 83 dekar dyrket jord, 32 dekar skog, 73 frukttrær, 26 bærbusker, 2 hester, 12 storfe og 20 mink Det meste av eiendommene Toppås og Lønnås er utparsellert, unntatt mindre områder rundt gårdshusene. Lønnås bo- og behandlingssenter er oppført på innmarka til Lønnås.

Historisk informasjon og relatert bilde kommer snart

Historisk informasjon og relatert bilde kommer snart