Glimt fra historien

Søndre Hosle gård har alltid hatt en veldig sentral beliggenhet i Østre Bærum, med tilknytning til de store ferdselsårene og hovedstaden. Navnet skal komme av Hasla, opprinnelig et lokalt elvenavn (nå Hoslebekken) og gården kaltes Hasla. Fra 1594 ble den kalt Hosle gård. På 1400-tallet tilhørte gården Laurentsiuskirken. På 1600-tallet var den et bruk, etter forholdene trolig et meget stort bruk, og større ble det etterhvert med oppkjøp av naboeiendommer.

I 1732 ble gården delt i to like deler, Østre og Vestre Hosle. I 1832 ble Vestre Hosle delt i to bruk. Boligene til de to brukene ble liggende vegg i vegg, slik de fortsatt gjør, men nå restaurert og påbygget.

I 1892 ble det som er nåværende låve på Søndre Hosle gård bygget. I 1900 ble ny hovedbygning bygget, slik den fortsatt står.

I 1930 kom gården i familien Opsahls eie. Siden det nå var to gårder som het Vestre Hosle, søkte eierne Gudrun og Helge Opsahl departementet om nytt navn, og i 1930 ble det formelle navnet Søndre Hosle gård.

I 1930 var det fortsatt ordentlig bondebygd her, med bare bondegårder og skog. Det som nå kalles Sauejordet var skog. Denne ble hugget, og det ble laget kulturbeiter i stedet. Tømmeret ble brukt til å bygge større fjøs og låve. Det var opptil 68 melkekuer på gården, og melken ble kjørt ut med hest og solgt til husstander i nærområdene. Melken ble kjørt av to mann med hver sin hest og vogn, to ganger om dagen, inntil man i 1937 begynte å levere melken til Norske Meierier.

Rundt 1950 kom den første traktoren til gården. Før den tid ble hest brukt i arbeidet på gården. Det var mange hester og folk i arbeid i onnene. Barna var også med, og det var gjerne de som fikk ri hestene til beite etter endt arbeidsdag. Hestene skulle slippes ved porten, og det ble nok også gjort, men det var like morsomt å ri den gang som nå, så det hendte de red rundt hele beitet før slipp.

I 1964 overtok Kari Opsahl og Hans Helge Opsahl driften. Det ble på midten av 1960-tallet sluttet med melkekuer. Det ble satset på korn, gras, sau, kjøttfe og høner. Det ble også leid ut lager til entreprenøren Byggholt AS.
På det meste hadde de 250 vinterfórede sauer, 30 kjøttfe og 400 høner. Det ble dyrket ca. 800 da med korn og 200 da med gras (egen jord og forpaktet jord). I tillegg ble det dyrket ca. 30 da med epler og det stod 8-10 hester på stallen.

På slutten av 1980-tallet og frem til 2004, var en del av låven bygget om til galoppstall. Ulike galopptrenere, som Knut Engan, Cathrine Ericksen og Niels Petersen har hatt tilhold på Hosle, kun en liten skrittetur til Øvrevoll galoppbane.

I 2005 overtok de nåværende eierne, Signe Opsahl og Jørn Grimsen, Søndre Hosle gård.
Låven ble bygget om til stall for ridehester, ridehus ble bygget og etterhvert kom utebane, skrittemaskin og andre fasiliteter på plass. I utviklingen av ridetilbudet var Eddie Bull sentral. Han opererte de første årene som trener på stallen. I dag huser stallen ca. 50 hester. De dyrker gras og korn, tilsammen ca. 650 da på eget og leiet areal. I tillegg disponeres ca. 200 da med beiter, Sauejordet og Stubberud skogpark (Fredaskogen). Det produseres høy til bruk i egen stall og for salg til andre staller. I tillegg har de 12-15 sauer på vinterfór, og det er flokken med 30-40 sauer og lam som holder orden i beitene.

Vi skriver 2025 og 4 generasjon er på vei inn i driften med Kari Opsahl Grimsen og Thomas Aleksander Fjæran.